Her er årets tre beste offentlige innovasjoner

Årets finalister til Digitaliseringsprisen er

• Forsvarets «Min side»-løsning
• Utlendingsdirektoratets automatisering av søknader om statsborgerskap
• TISK IKT, et storstilt digitaliseringssamarbeid for å takle pandemien

– Dette er tre svært sterke kandidater som alle viser kraften som ligger i digitalisering. Løsningene er nyskapende og bidrar til en bedre og mer effektiv offentlig sektor – og til en enklere hverdag for innbyggerne, sier Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet (Digdir).

Vinneren stemmes fram under Digitaliseringskonferansen 2022, som går av stabelen på Gardermoen 22.-23. august. Det er Digdir som står bak konferansen og prisen.

Mer om finalistene

Bredt offentlig samarbeid mot korona

Da pandemien kom til Norge, ble forvaltningen satt under stort press. Plutselig var det et skrikende behov for koordinering av alt fra testing, prøvesvar og vaksinedokumenter, til informasjonsflyt mellom innbyggere, kommuneleger og smittevernteam – for å nevne noe.

En rekke sentrale aktører gikk sammen om digitaliseringsprogrammet TISK IKT, der målet var å utvikle nye og bedre løsninger for å hjelpe innbyggere, helsetjenesten og samfunnet. Disse var Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktorat for ehelse, Norsk helsenett, KS, Sykehuspartner/Helse Sørøst, Digdir, Skatteetaten, Politiet og Legeforeningen.

En rekke nyvinninger har sett dagens lys gjennom digitaliseringsprogrammet. Blant disse finner vi koronasertifikatet, som er blitt fremvist nesten 40 millioner ganger og gjort det enklere med grensepasseringer. Det er sendt mer enn 11 millioner koronaprøvesvar og bestilt 750 000 koronatester elektronisk. Alt dette hadde vært svært vanskelig å få til uten en velkoordinert digitaliseringsinnsats.

Digitaliserer soldatlivet

Mens ansatte i Forsvaret jobber på graderte, skjermede nettverk, har dialogen med soldater og ikke-ansatte skjedd på papir og e-post. Dette medførte mye analogt arbeid i Forsvaret, samtidig som mange soldater lenge har ønsket bedre og mer relevant informasjon. Noe måtte gjøres.

Sammen med rådgivere og tjenestedesignere fra et eksternt konsulentselskap, gjennomførte Forsvaret en brukerreise for førstegangstjenesten. Innsikt herfra ble brukt til å gå i gang med et pilotprosjekt med en gruppe ungdom som var innkalt til sesjon. I et smidig og tverrfaglig prosjektopplegg ble løsningen gradvis videreutviklet og supplert med brukerreiser for andre målgrupper, som reservister og soldater på utenlandsoppdrag.

Resultatet er «Min side». Her får soldater og andre brukergrupper tilgang til skreddersydd informasjon og en oversikt over tjenester og resultater. De kan også se informasjon som Forsvaret har lagret om dem fra egne og andre registre, som for eksempel Folkeregisteret, førerkortregisteret, Vigo og register for maritime sertifikater.

En rekke selvbetjeningsløsninger sparer tid og ressurser, mens digitale lærings- og treningsprogrammer gjør at soldater kan møte mentalt og fysisk forberedt til tjeneste.

Løsningen legger stor vekt på innhenting og gjenbruk av informasjon fra ulike offentlige registre, og benytter statlige komponenter som ID-porten og Maskinporten. Planen er å nå ut til 150-200 000 brukere i løpet av året.

Automatiserer statsborgersøknadene

I 2020 mottok Utlendingsdirektoratet (UDI) mer enn dobbelt så mange søknader om statsborgerskap som de gjorde året i forveien. Det satte saksbehandlerne under et enormt press. Da var det godt UDI hadde satset på automatisering.

Etter en omfattende kartlegging og modellering av søknadsprosessen, kunne UDI og et eksternt IT-selskap sette sammen en brukerreise for de som søker statsborgerskap. Klarspråk og brukersentrert design er blitt viktige hjelpere i søknadsprosessen, og bidrar til fullautomatisering av kurante og enkle saker. Data hentes fra og deles med en rekke andre instanser, noe som letter arbeidet både for søker og saksbehandler.

Per 1. mai i år hadde UDI fullautomatisert i underkant av halvparten av vedtakene fattet i statsborgerskapssaker. Dette har medført en kraftig reduksjon i saksbehandlingstid per søknad – i noen tilfeller fra måneder til sekunder. Og med mye mindre rutinearbeid på skrivebordet, får saksbehandlerne mer tid til å gå inn i de komplekse sakene.