Dødsfall og arv
Livshendelsen Dødsfall og arv er en av regjeringens prioriterte livshendelser. Livshendelsen handler om å gjøre det enklere for etterlatte å finne og benytte seg de tjenestene de trenger.
Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er ansvarlig departement. Utførende virksomhet er Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). De har overordnede ansvar for å følge opp livshendelsen.
Dette skal oppnås i programmet
Målet i programmet er å gi de etterlatte en opplevelse av sammenheng i tjenester fra det offentlige når de opplever dødsfall. Prosesser som i dag er kompliserte, analoge og papirbaserte skal forenkles. Gjennom digitalisering og deling av data skal det bli enklere for de etterlatte i en ellers vanskelig tid.
Når noen mister sine nærmeste, er det mange praktiske ting som må løses, samtidig som de også må håndtere sin egen sorg. De etterlatte kan oppleve at det er vanskelig å finne informasjon om hvilke praktiske oppgaver de skal løse, og mange av oppgavene er lite sammenhengende.
Hva skjer i arbeidet med livshendelsen
Oppgjør etter dødsfall
Delprosjektet «Oppgjør etter dødsfall» er i gjennomføringsfasen. Formålet med prosjektet er å forenkle prosessen etter dødsfall – gjennom digitalisering og deling av data i prosesser som i dag er kompliserte og analoge/papirbaserte.
Prosjektet realiserer et digitalt dødsbo som vil være arvingenes samlede informasjonskilde ved å gi oversikt over avdødes formue og gjeld som automatisk samles inn i det digitale dødsboet. Eksempler på data som samles inn er saldo på avdødes kontoer i bank (inkl. gjeld), eiendommer, kjøretøy, pensjonsforsikringer, hvorvidt det finnes testamenter og ektepakter samt skatteopplysninger.
Prosjektet er så og si ferdig teknisk sett, men satt på vent som følge manglende finansiering til drift og forvaltning. I 2022 ble Arveloven endret. Dette var en forutsetning for løsningen Digitalt dødsbo, og det pågår arbeid med å lage forskrifter som skal regulere løsningen. Disse sendes på høring første kvartal 2024 Prosjektet ble behandlet i Digitaliseringsrådet i 2020.
Digital gravferdsmelding
Statsforvalteren i Vestfold har ansvaret for delprosjektet "Digital gravferdsmelding". Hensikten med dette prosjektet er at etterlatte skal kunne ta valg digitalt om gjennomføringen av en gravferd (til erstatning for papirskjemaet). Prosjektet er i gang med å utvikle første versjon av tjenesten, og har mottatt støtte fra Medfinansieringsordningen. I samsvar med Digitaliseringsrådets anbefalinger utformes det en enkel løsning samtidig som en ser på hvordan en fullt utviklet løsning kan fungere på sikt. Det jobbes brukerorientert med vekt på klart språk (avklare ord og begreper). Løsningen skal testes første kvartal 2024.
Økt brukskvalitet i offentlige digitale tjenester på tvers
Digdir fikk et tilleggsoppdrag i 2022 som har blitt utført som del av livshendelsen.
"Digdir skal benytte livshendelsen Dødsfall og arv som eksempel til å bedre brukskvaliteten i offentlige digitale tjenester. Dette skal bidra til bedre og mer likeartet opplevelse ved bruk av offentlige digitale tjenester slik at disse er mer gjenkjennbare og lettere å bruke. "
Det ble gjennomført et omfattende innsiktsarbeid i 2022 med bred deltakelse fra offentlig forvaltning for å komme frem til hvordan oppdraget kunne løses.
Fremdrift og effekt for brukere
Andre avsluttede prosjekter er «Det skal bli lettere å snakke om døden i Norge» (Helsedirektoratet) og «Døden passer ikke inn» (masterprosjekt på AHO). Det er begynt arbeid med «post til dødsbo» (Digdir) analogt og digitalt. Dette arbeidet har god fremdrift.
Det er etablert bedre informasjon for etterlatte og arvinger gjennom nye informasjonssider hos Skatteetaten, noe som har ført til færre brukerhenvendelser. Målet er å skape bedre brukskvalitet og bedre brukeropplevelser.
Utredninger og rapporter
Du kan lese innsiktsrapporten her.
Digdir gjennomførte en bruker- og behovskartlegging for livshendelsen dødsfall og ar. Sluttrapporten fra dette arbeidet kom i juni 2021. Med utgangspunkt i denne rapporten er det laget en overordnet plan, der det er gjort en prioritering av de analyserte behovene. Prioriteringene tar utgangspunkt i at det skal gi stor gevinst for brukerne, at det kan gi relativt raske gevinster og at de aktørene som skal lede den enkelte aktivitet kan prioritere arbeidet. Videre arbeid i livshendelsen har fokus på å følge opp alle aktører og bistå dem med innsikt og eventuell bistand med fasilitering av aktiviteter i deres prosjekter. I tillegg har Digdir fokus på leveranser i egne aktiviteter som f.eks. Oppgjør etter dødsfall.
Hvordan er arbeidet organisert?
Livshendelsen er organisert som et program og er nettverksbasert med åtte tiltak . En viktig forutsetning for å få til et godt samarbeid med andre organisasjoner er frivillighet. Digitaliseringsdirektoratet har ingen avtaler/kontrakter med noen som regulerer arbeidet. Den enkelte aktør må selv ta initiativ for å skape bedre tjenester for brukerne. Det avhenger av at de har midler, ressurser og kan prioritere det i tid sett opp mot andre aktiviteter de gjør. En viktig faktor er at de kan benytte det innsiktsarbeidet Digdir har fått gjennom sitt arbeid og at Digdir deler ny tilegnet kunnskap med aktørene.
Status i arbeidet
Oppgjør etter dødsfall samler finansiering til drift og forvaltning. Løsningen kan ikke produksjonssettes uten slike midler. Manglende finansiering gjør at tiltak har mindre fremdrift enn ønskelig samt at noen tiltak ikke kan gjennomføres. Dette gjelder ekempelvis Etterlatteguiden. Mangel på faglige ressurser og prioritering av arbeidet gir mindre fremdrift enn ønskelig.