Løypemelding 2.tertial 2022
Vi er tre år inn i arbeidet med digitaliseringsstrategien og det har skjedd omfattende digitalisering i offentlig sektor. Løypemeldingen presenterer noen sentrale utfordringer fremover for å nå strategiens overordnede mål om å sikre sammenhengende og helhetlige tjenester.
Innledning
Vi er tre år inn i arbeidet med digitaliseringsstrategien. Mye har skjedd med "regjeringen vil» initiativene, og flere av budskapene i strategien har påvirket oppmerksomheten og kulturen i offentlig sektor. Dette gjelder blant annet digitalt utenforskap, arbeidet med økosystem, tverrsektorielt samarbeid, deling og bruk av data og digitaliseringsvennlig regelverksutvikling. Utfordringer vi særlig vil løfte frem per nå knytter seg til
- finansiering av fellesløsningene
- prioritering av sammenhengende tjenester
- synliggjøring av nyttige verktøy i arbeidet med én digital offentlig sektor.
Skate diskuterte fremdrift i arbeidet med strategien i desember 21 hvor de sier:
«Vi er for lite flinke til å snakke om alle de positive tingene som har skjedd som følge av digitaliseringsstrategien, for det har skjedd mye og vi har oppnådd mye. Selv om fremgangen i sammenhengende tjenester ikke har skjedd i regi av de syv prioriterte livshendelsene, er det mye som har skjedd og digitaliseringsstrategien har vært instrumentet for å få det i gang. Strategien har vært en bevistgjører for hele offentlig sektor.»
IT i praksis 2022 indikerer at det i hovedsak er stillstand på måloppnåelse av de seks hovedmålene i strategien. Rapporten peker på at manglende forståelse av brukerens behov og for lite samarbeid om utvikling av sammenhengende tjenester er viktige gjenstående utfordringer. Samtidig er det verdt å merke seg at den negative utviklingen knyttet til målet "Offentlig sektor utnytter potensialet i deling og bruk av data til å lage brukervennlige tjenester, og for å bidra til verdiskapning for næringslivet." foregående år har snudd. Dette skyldes blant annet en økning i kommunesektorens gjenbruk av data i tjenester (IT i praksis, 2022).
Også når det gjelder tallene for de åtte innsatsområdene i handlingsplanen ser vi stillstand i IT i praksis. Det er dermed lite utvikling i indikatorene knyttet til innsatsen som gjøres for å realisere målene. Størst tilbakegang finner man på området «Styrket samarbeid med privat sektor». Bakgrunnen for disse tallene vil kreve en grundigere analyse.
Status på handlingsplanens initiativer
Arbeidet med initiativene er godt i gang. Av 35 «regjeringen vil» initiativer i Digitaliseringsstrategien er 14 ferdigstilt. 16 tiltak pågår hvorav 2 tiltak er startet opp siden forrige rapportering 1.2.22. Sistnevnte er «regjeringen vil» initiativene:
- 2.9 Utvikle felles prinsipper for god brukskvalitet i digitale tjenester
- 6.4 Vurdere behovet for prinsipper for kostnadsdeling
Blant de 16 pågående tiltakene rapporterer 14 at de er på plan og 2 melder om mindre forsinkelser. Dette gjelder «regjeringen vil» initiativ:
- 6.2 Utvikle veileder for strategisk styring av digitaliseringen hvor arbeidet er forsinket i forhold til opprinnelig plan og forventes ferdigstilt i Q1 2023.
- 3.2 Vurdere å benytte eksisterende datasjøer. Her rapporterer datafabrikk-tiltaket at endrede rammevilkår gjør det nødvendig med re-planlegging.
Det vises ellers til tiltakenes statusrapportering på Digdirs nettsider. Den gir også en samlet oversikt over hvilke initiativer som er igangsatt, ferdigstilt og foreløpig ikke startet. De fem tiltakene som foreløpig ikke er startet er:
- 4.4 Omtale og vise til veileder for digitaliseringsvennlig regelverk
- 5.3 Legge til rette for at styring av de nasjonale fellesløsningene i økosystemet gjennom tildelingsbrevene skjer på en samordnet måte
- 6.3 Vurdere å videreutvikle tilbud om kompetansebygging, erfaringsoverføring og bistand på digitaliseringsområdet i departementene
- 7.1 Utarbeide felles prinsipper for samarbeid med privat sektor på digitaliseringsområdet
- 8.1 Utarbeide en strategi for digital kompetanse i offentlig sektor
Vi anbefaler at arbeidet med disse settes i gang slik at de kan ferdigstilles i løpet av strategiperioden.
Ytterligere utfordringer og avvik
NAV rapporterte livshendelsen Få barn som ferdigstilt 1.2.22. På departementsnivå vurderes det nå om ansvaret skal gå til andre aktører, som bl.a. kan se på samhandlingen mellom kommunalt og statlig nivå.
Flere tiltak rapporterer manglende finansiering som hinder for gjennomføring. Dette gjelder blant annet livshendelsene Alvorlig sykt barn og Dødsfall og arv. Enkelte tiltak peker også på mangel på personalressurser eller at nøkkelressurser slutter som utfordrende.
Tiltak 3.2 Datafabrikken har fått endrede premisser. Digdir utarbeidet en anbefaling til departementet om hvordan prosjektet vil prioritere fremover og dette ble presentert for KDD 2.9.22. Datafabrikkens produkter vil videreføres inntil videre.
Omfattende digitalisering, men behov for supplerende innsats
Rikets digitale tilstand fra mars 2022 viser at det skjer omfattende digitalisering i offentlig sektor. Men vi peker på noen utfordringer, som også kommer frem i IT i praksis for 2022:
Selv om mange «regjeringen vil» tiltak er gjennomført, så har de ikke nødvendigvis ført til endret tilstand i offentlig sektor. Initiativene har ført til nye verktøy og veiledere, f.eks. veileder for digitaliseringsvennlig regelverk, som vil kunne bidra i digitaliseringsarbeidet. Etter vår vurdering er det nødvendig å sørge for at de ressursene og verktøyene som springer ut av handlingsplanen gjøres bedre kjent i offentlig sektor. Dette gjelder særlig innen innsatsområdene sammenhengende tjenester, deling av data, digitaliseringsvennlig regelverk og felles økosystem.
Utvikling av sammenhengende tjenester går for sakte (IT i praksis, 2022). Arbeidet med tjenester i forbindelse med krigen i Ukraina viser at vi kan når vi må. Det ser ut til at utfordringene ligger i manglende prioritet og samarbeid mellom virksomheter som kan inngå i sammenhengende tjenester. På bakgrunn av disse erfaringene og gjeldende indikatorer bør det vurderes supplerende tiltak for å sikre sammenhengende tjenester for alle brukere i én digital offentlig sektor.
Det skjer mye innen de 7 livshendelsene, imidlertid skulle vi ønske det var mer konkrete resultater 3 med effekt for bruker tre år inne i strategiperioden. Det er ulike departementer som er ansvarlige for livshendelsene, og disse bør stille tydeligere forventninger til de virksomhetene som er satt til å realisere livshendelsene.
Flere virksomheter deler data, men få bruker andres data i tjenesteproduksjon. I år som i fjor peker de på mangel på kultur for bruk av data fra andre og manglende prioritering fra virksomheten som de største hindrene for gjenbruk av data (IT i praksis, 2022).
IT i praksis 2022 peker på at nytteverdien av fellesløsningene er "høy, men synkende". Skate har i brev til KDD (15.6.22) uttrykt bekymring for finansiering av videreutvikling av fellesløsningene. Her står det blant annet «Når Digdir og andre forvaltere av fellesløsninger ikke har tilstrekkelige budsjettrammer til å forvalte og videreutvikle fellesløsninger slik offentlig sektor har behov for, vil det redusere måloppnåelsen i regjeringens og KS sin digitaliseringsstrategi.»
Digitalt utenforskap er satt på dagsordenen etter flere saker i mediebildet de siste årene. Både rikets digitale tilstand og årets rapport fra IT i praksis har viet ekstra oppmerksomhet til de som ikke kan eller vil benytte seg av det digitale tilbudet. Det handler om å legge til rette for deltagelse gjennom flere gode digitale tjenester og hjelpetilbud, og om å tilby alternativer til de som ikke kan eller vil. Det er bra at KDD er i gang med tiltak som kan adressere dette gjennom en handlingsplan til «Digital hele livet»-strategien.