Styring og forvaltning
Arbeidet med å utvikle en digital assistent vil kreve økt risikovillighet, men også styrkede styrings- og forvaltningsprinsipper for å legge til rette for økt tillit mellom samfunnets ulike aktører. Man må ha en inkluderende tilnærming i digitaliseringsarbeidet.
Amaras lov sier at vi tenderer å overvurdere teknologien på kort sikt, og at vi undervurderer de langsiktige endringene og samfunnseffektene. Derfor er det viktig at vi starter arbeidet med digital assistent nå – selv om veien til mål kan synes lang. Omfattende digitaliseringsoppdrag på nasjonalt nivå krever at alle relevante aktører bidrar til utviklingen ut fra et behovsbasert perspektiv. Det krever at vi rigger oppdrag på nye måter, samt sikrer et langsiktig tverrsektorielt samarbeid for å kunne følge opp, og iverksette resultater på en god måte.
Dette vil kreve økt risikovillighet, og styrkede styrings- og forvaltningsprinsipper for å legge til rette for samarbeid på tvers av sektorer, fag og forvaltningsnivåer.
Forvaltningen må tenke mer helhetlig for å finne synergier mellom budsjettposter, og mellom satsninger som skjer hos økosystemets ulike aktører. For å styrke politikkutformingen for digitalisering bør den ses i en større sammenheng, og mer helhetlig gjennom å knytte flere ulike politikkområder bedre sammen. Digitaliserings-, forvaltnings-, nærings-, forsknings- og innovasjonspolitikken er alle viktige komponenter for omstilling og vekst. Norge trenger en forvaltning som kan håndtere alle utfordringer og muligheter som oppstår i arbeidet med digitalisering. Evaluering og analyse av digitaliseringspolitikken bør alltid gjennomføres på tvers av de ulike sektorenes ansvarsområder for å se på synergier og for å identifisere gevinster som kan blir realisert utenom eget fagområde. Gevinstrealisering fra digitaliseringsarbeidet bør gjøres systematisk.
Styring og forvaltning av digitalisering må være tillitsbasert, mer dynamisk og, skape rom for dialog med aktørene som driver utviklingen, og som har den kunnskap og erfaring som trengs for å rigge og gjennomføre gode satsninger. Behovet for strategisk styring av digitaliseringen bør kompletteres med en mer iterativ og utforskende tilnærming. Samstyring åpner opp for at flere forvaltningsnivåer og ulike sektorer samarbeider om felles mål og tiltak i digitalisarbeidet. Utvikling av sammenhengende tjenester krever samhandling på tvers av sektorer, og mellom statlig og kommunal sektor. Myndighetene kan også legge til rette for nye incentiver for økt samarbeid, og for å stimulere virkemiddelapparatet for å få til synergier på nasjonalt nivå.
Gitt en forutsetning om at utviklingen av digital assistent i stor grad vil bruke nye teknologier som muliggjører så må det tas noen hensyn. Forvaltning av digital assistent må innrettes for å kunne handtere de utilsiktede konsekvensene som måtte oppståsom for eksempel diskriminering i data og eller algoritmer på en god måte. I slike tilfeller skal digital assistent også sikre at veien til menneskelig kontakt er svært kort der det anses som nødvendig. Dette for å hindre tap av tillit til digitale løsninger.
Bærekraftig digitalisering
FNs bærekraftsmål skal realisere løsninger som er holdbare på sikt og bra for både innbyggere og planeten. Digitalisering, robotisering og automatisering er viktige faktorer som påvirker både arbeidshverdagen og kompetansebehovet i samfunnet, og skal understøtte bærekraftsagendaen. Digitalisering hjelper oss med å nå bærekraftsmålene, men for å sikre at dette faktisk skjer, må effekten av teknologi og digitalisering på miljøet og klimaet følges opp og kritisk undersøkes.
Arbeidet med digital assistent skal bidra til realisering av Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Norge vil lykkes i overgangen til et mer bærekraftig samfunn og en grønnere økonomi gjennom:
- Bedre utnyttelse av data
- Tilrettelegging for bærekraftig innovasjon
- Robust utvikling av infrastruktur
- Styrke globale partnerskap for å løse bærekraftsmålene
Arbeidet med Digital assistent bør innrettes slik at det resulterer i langsiktig bærekraftige løsninger, og at alle aspekter av bærekraft - både økonomiske, sosiale og miljømessige - blir tatt i betraktning. Stockholm Resilience Center har tatt frem en illustrasjon som tydeligere viser hvordan både økonomien og sosiale forhold bør sees som en integrert del av den grunnpilaren som natur og miljø utgjør.
Det som er bra for mennesket og miljøet, er også bra for økonomien.
Denne modellen bidrar også til den samfunnsøkonomiske diskusjonen om trippel bunnlinje der vi ikke bare måler avkastning og finansielle resultat i tradisjonell forstand, men ser på hvordan organisasjoner skaper grønne verdier for både mennesker og samfunn.
Hvordan kan digital assistent bidra til å nå bærekraftsmålene
Bærekraftsmål 1
Utrydde fattigdom – delmål 1.4
- En digital assistent kan bidra til å sikre at alle har tilgang til grunnleggende tjenester og velferdsordninger
Bærekraftsmål 3
Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder – delmål 3.8
- Bidrar til utvikling og bruk av nasjonale helseinformasjonsystemer som digitalt verktøy
Bærekraftsmål 9
Bygge solid infrastruktur og fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og innovasjon
- En digital assistent kan være en viktig komponent i utviklingen av en pålitelig digital solid infrastruktur – delmål 9.1
- Den digitale assistenten kan bidra til å fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering og næringsutvikling – gjennom å skape insentiver til nye bærekraftige forretningsmodeller, bærekraftige investeringer, og økt innovasjon – delmål 9.2
Bærekraftsmål 10
Redusere ulikhet i og mellom land
- I arbeidet med å styrke utviklingen av et samfunn basert på tillit og inkludering kan en digital assistent bidra til økt samfunnsdeltakelse og eierskap over egne data
Bærekraftsmål 16
Fra et juridisk ståsted vil et av de viktige spørsmålene være hvordan man sikrer en bærekraftig digitalisering i stort – og bærekraftig bruk av digitale assistenter mer konkret. Med bærekraftig mener vi at de juridiske rammene og de verdivalgene man tar står seg over tid og modnes i tråd med verdiutviklingen generelt. Disse verdiene vil til dels være sammenfallende med de som uttrykkes i FNs bærekraftsmål 16: fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner, og som skal sikre lovfestet tilgang til informasjon og beskytte grunnleggende friheter – delmål 16.10.
Bærekraftsmål 17
Digital assistent støtter videre opp under bærekraftsmål 17: styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling. Et inkluderende utviklingsarbeid med digital assistent skaper nye partnerskap, mobiliserer ressurser og bidrar til å utvikle og å dele teknologi for å støtte opp under systemiske spørsmål – delmål 17.13–17.19.
Oppsummering styring og forvaltning
Arbeidet med å utvikle en digital assistent vil kreve økt risikovillighet, men også styrkede styrings- og forvaltningsprinsipper for å legge til rette for økt tillit mellom samfunnets ulike aktører. Man må ha en inkluderende tilnærming i digitaliseringsarbeidet.
Arbeidet må teste ut nye måter for strategisk styring og iterativt utviklingsarbeid, og fortsette å arbeide helhetlig, på tvers av områder og sektorer i politikkutformingen. Involvering og mobilisering av ulike aktører og innbyggere er avgjørende. Både i nye forretningsmodeller, systeminnovasjoner og innovasjon sammen med det nasjonale økosystemets ulike aktører trengs for å realisere en digital assistent.
Bærekraftsmålene skal gjennomsyre utviklingsarbeidet og ikke minst bærekraftsmål 17 om partnerskap og samarbeid for å stimulere og etablere nye partnerskap mellom aktører i både offentlig og privat sektor, akademia og sivilt samfunn. Dette er avgjørende for at arbeidet skal lykkes.