Skate-saker Brev til KDD - Viktige tiltak i identitetsforvaltningen

Til Kommunal- og distriktsdepartementet

Viktige tiltak i identitetsforvaltningen

Topplederorganet Skate er et strategisk samarbeidsråd og rådgivende organ til kommunal- og distriktsministeren og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Skates mandat er gitt av kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) som også oppnevner medlemmene. De oppnevnte kommunerepresentantene er utpekt av KS.

Skate skal gi råd og være en pådriver i saker som er viktig for tverrgående digitalisering. I møte 15. juni 2022 behandlet Skate en sak som er svært viktig for identitetsforvaltningen i Norge. Skate besluttet:

• Skate ber Digdir videreformidle til KDD at KDD tar opp med øvrige departement nødvendigheten av at følgende tiltak gjennomføres
  • Nasjonalt ID-kort må tilgjengeliggjøres for alle utlendinger med tilstrekkelig tilknytning til Norge, herunder;
    • Alle de som er tildelt fødsels- eller d-nummer
    • Brukergruppene som ikke omfattes av pågående høring om nye regler i pass- og ID-kortforskriften om utenlandske statsborgeres rett til nasjonalt ID-kort, men som likevel har en tilknytning til riket.
  • UNIK bør benyttes i virksomhetenes ID-kontroll.

Tiltakene foreslås etter tilrådning fra Koordineringsorganet for identitetsforvaltning (KoID). Under følger en utdypning basert på sakspapirene til Skate.

1. Tiltak 1 – Nasjonalt ID-kort til alle utlendinger med tilknytning til Norge

KoID ble etablert etter et initiativ fra Skate i begynnelsen av 2018 og arbeider for å løse tverrgående utfordringer innen identitetsforvaltningen. KoID er sammensatt av Digdir, Skatteetaten, Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og NAV.

KoID har gjort Skate oppmerksom på at høringsforslaget fra Justis- og beredskaps­departementet (JD) om nasjonalt ID-kort til utlendinger ikke omfatter alle som får tildelt et fødsels- eller d-nummer, men er avgrenset til personer som har oppholdstillatelse eller oppholdsrett utover 3 måneder og de som kan godtgjøre sin identitet.

Dette vil utelate de som har et fødsels- eller d-nummer, men som ikke har en oppholds­tillatelse eller oppholdsrett med varighet i mer enn 3 måneder. Det vil for eksempel være asylsøkere, diplomater, sesongarbeidere og andre med kortvarige arbeidsforhold i Norge, personer med interesser i norske selskaper eller eiendommer, samt de som tidligere har oppholdt seg i landet og tjent opp rettigheter hos NAV, men som har flyttet tilbake til hjemlandet.

KoID og Skate mener det er viktig at også disse gruppen omfattes av nasjonalt ID-kort, for å redusere arbeidslivskriminalitet og sikre tilgang til grunnleggende rettigheter.

Det faktum at nasjonale ID-kort eller pass er et krav for utstedelse av eID på nivå høyt – styrker ytterligere behovet for at nasjonalt ID-kort tilgjengeliggjøres for alle utlendinger med tilstrekkelig tilknytning til Norge. Utelukkes noen grupper fra å kunne skaffe seg nasjonalt ID-kort vil det igjen kunne medføre digitalt utenforskap for disse gruppene.

Vi ber om at KDD informerer JD om Skates syn.

2. Tiltak 2 - UNIK bør benyttes i virksomhetenes ID-kontroll

Folkeregisteret identifiserer personer ved å tildele fødsels- og d-nummer. Folkeregisteret har over 2000 konsumenter (brukere av informasjonen) og det er avgjørende at kvaliteten på opplysningene i registeret er så gode som overhodet mulig.

Etablering av status UNIK er viktig i arbeidet med å sikre at en person har én identitet i Folkeregisteret og kan avdekke om samme fysiske person er registeret flere ganger. Gjenbruk av den biometriske kontrollen i justissektorens biometriregistre vil bidra til å realisere dette. Det kan da foretas en kryssjekk mellom biometriregistrene i justissektoren og Folkeregisteret.

Ved utstedelse av nasjonalt ID kort til utlendinger, vil det opptas biometri av utlendingen, samt gjennomføres et sammenlignende søk opp mot aktuelle databaser i justissektoren for å avdekke eventuelle dubletter. Dette vil samtidig gjøre det mulig å etablere status UNIK i Folkeregisteret for disse gruppene. Tiltak 1 og 2 i dette brevet må derfor sees i sammenheng.

Ved at offentlige virksomheter tar i bruk informasjon om UNIK fra Folkeregisteret i sine oppgaver og tjenester, viser det implisitt at det aktuelle ID-nummeret er knyttet til et pass eller ID-kort. Det sier likevel ikke noe om at det er rett person som anvender fødsels- eller d-nummeret. For å vite at det er rett person som anvender det aktuelle fødsels- eller d-nummeret, må virksomheten i tillegg etterspørre og kontrollere identitetsbeviset og personen. Dersom ID-beviset som kontrolleres er et pass eller ID-kort, vil det ha en iboende UNIK-garanti tilsvarende det som er mulig å hente ut av Folkeregisteret.

Det vil ut fra dette styrke identitetsforvaltningen i Norge om offentlige virksomheter ut ifra en risikovurdering, herunder etterlevelse av gjeldende regelverk, hensiktsmessighet og målorientering, setter krav om nasjonalt ID-kort/norsk pass ved bruk av deres tjenester.

Vi ber KDD ta opp med alle departementene at de vurderer hvilke tiltak som kan iverksettes for å sikre at offentlige virksomheter tar i bruk slik ID-kontroll.

Vennlig hilsen
på vegne av Skate

Steffen Sutorius
direktør