Åtte innovasjonsprosjekter får støtte fra StimuLab i 2020

StimuLab skal støtte og stimulere til brukerorientert nyskaping i forvaltningen gjennom bruk av tjenestedesign, testing og eksperimentering. Ordningen skal styrke innovasjonskapasiteten i offentlig sektor, både ved å støtte konkrete innovasjonsprosjekter og bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning på tvers.

Digitaliseringsdirektoratet velger ut prosjektene, som får både økonomisk støtte (til sammen 19,3 millioner kroner) og faglig veiledning. Konkurransen har i 2020 vært usedvanlig hard – søknadsbunken bestod av hele 52 søknader med statlige og kommunale innovasjonsprosjekter.

Kommer flere til gode

Prosjektleder Ellen Strålberg påpeker at kunnskapen fra de åtte nye prosjektene skal komme flere til gode:

– Det er gledelig med søknadsrekord og et så stort engasjement rundt StimuLab-ordningen! Et viktig kriterium for å bli et StimuLab-prosjekt er at utfordringen skal ha tydelig lærings- og overføringsverdi til andre virksomheter. Som veiviser-prosjekter for innovasjon i offentlig sektor skal prosjektene dele av sine erfaringer og bidra med dokumentasjon fra arbeidet, slik at de kan spre sine erfaringer til resten av offentlig sektor, sier Strålberg.

Komplekse problemstillinger

Ordningen prioriterer også prosjekter som krever samarbeid mellom flere aktører og har komplekse problemstillinger som «faller mellom flere stoler», for eksempel på grunn av sektoransvaret, manglende finansiering, samordningsutfordringer eller annet. 

2020-tildelingen har i tillegg prioritert prosjekter som er en del av digitaliseringsstrategiens arbeid med de syv livshendelsene, forutsatt at øvrige StimuLab-kriterier er oppfylt.

Det er også et mål å sette sammen en bredest mulig prosjektportefølje når vi rekrutterer prosjekter.

– I år har vi for eksempel med en fylkeskommune blant prosjekteierne for første gang. Kultursektoren, representert ved Kulturrådet, har heller ikke mottatt StimuLab-midler tidligere, det samme gjelder Politidirektoratet, sier Strålberg.

Her er årets åtte prosjekter:

Direktoratet for E-helse skal sammen med Helsedirektoratet, NAV og KS kartlegge hvordan barn og unge med sammensatte behov møter hjelpeapparatet. Barn og unge og deres familier opplever at de selv må koordinere alle tjenester og sektorer, sørge for at alle parter er oppdatert og at informasjonen flyter mellom aktører. Prosjektet skal avdekke hvilke behov barn og unge med sammensatte behov har, hvordan de møter ulike tjenester og sektorer og hvor det er viktigst å sette inn tiltak. Arbeidet er knyttet til regjeringens digitaliseringsstrategi som peker på Alvorlig sykt barn som en av syv prioriterte livshendelser.

Brønnøysundregistrene skal sammen med Frivillighet Norge, Norges innsamlingsråd og Kulturdepartementet se på livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon. Sivilsamfunnet og frivilligheten har historisk vært, og er fremdeles, en hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet Norge. Likevel utfordres sektoren av en rekke faktorer som blant annet skyldes liten samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlig nivå. Prosjektet ønsker å få en helhetlig oversikt over utfordringene til frivillig sektor. Dette vil være grunnlaget for et oversiktlig veikart for fremtidige forenklinger og sammenhengende tjenester.

Bodø kommune skal i samarbeid med Digi Nordland, Digitale Salten og Engage senter for fremragende utdanning ved Nord universitet, jobbe med samskaping og involvering av kommunens innbyggere. Dette er en aktuell og viktig tematikk, som krever nye metoder og arbeidsmåter. Behovet for å utvikle en arena for medvirkning og samskapning har stor aktualitet, i og med at Bodø kommune står overfor betydelige endringer. Utviklingen av ny by som innebærer ny flyplass og etablering av en helt ny bydel på størrelse med det Bodø er i dag, vil ha stor betydning for vekst og utvikling i regionen og landsdelen i mange tiår fremover.

Bydel Grünerløkka i Oslo kommune skal sammen med Utdanningsetaten tenke nytt om frafall i videregående skole. På tross av at de allerede bruker mye ressurser på arbeidet, er de en av bydelene hvor flest elever faller fra under videregående opplæring. Med tydelig politisk topp-forankring, og utgangspunkt i en kompakt bydel i Oslo med kort geografisk avstand mellom elevenes kontaktpunkter som skole og offentlige tjenester, skal de jobbe sammen – tverrprofesjonelt – for at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring.

Kulturrådet skal, i samarbeid med Munchmuseet, i sitt prosjekt jobbe med hvordan museene kan utforme et treffsikkert tilbud med utgangspunkt i brukerne. Dette står i kontrast til den tradisjonelle tilnærmingen på museumsfeltet – hvor man tar utgangspunkt i en samling objekter og deretter tenker på hvordan man skal nå et publikum. Barn og unge i Oslo er brukergruppen som prosjektet avgrenser seg til i første omgang. Målet er å finne, en ny og brukerorientert utviklingsmetodikk for museer spesielt og kulturinstitusjoner generelt.

Politidirektoratet skal se på «innbyggerstemmen» i politiets arbeid i Norge. Det er behov for å tenke nytt for å sikre at politiet når ut til ulike grupper av befolkningen, både kulturelt og i praksis. Prosjektet tar sikte på å utvikle dialogformen mellom innbyggerne og politiet, og etablere et utenfra-og-inn perspektiv som øker innsikt i hvilke behov og forventinger borgerne har til politiets tjenester.

Vestland fylkeskommune skal jobbe med ordningen med tilrettelagt transport (TT) for personer som ikke kan bruke ordinære kollektive transportmidler. Dagens løsninger innebærer en krevende søknadsprosess og lang saksbehandlingstid. Nå når to ulike ordninger skal slås sammen i nye Vestland fylkeskommune, fra gamle Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommune, vil de benytte sjansen til å tenke nytt. Prosjektet skal også se på potensialet for en nasjonal løsning.

Øyane Disktriktspsykiatriske senter (DPS), Helse Bergen, skal i samarbeid med NAV region Vest, Askøy kommune og Øygarden kommune jobbe med helsetjenester innen psykisk helse og rus fra pasientenes perspektiv, med utgangspunkt i den nye Helsefelleskap-satsingen. Prosjektet tar for seg en velkjent, nasjonal problemstilling: Når sykehus og kommuner ikke samarbeider godt nok går dette ut over de mest sårbare pasientene. Hvordan skape helhetlige tjenester for pasienten – mellom helseforetak og kommuner – på tvers av nivå og sektorer?