I prosjektet samarbeider statlig og kommunal forvaltning med frivilligheten i å tilrettelegge for morgendagens frivillighet gjennom å forenkle og forbedre frivillig sektors møte med offentlig sektor.

Sektor:
Årstall:
Tema:

Virksomhet: Brønnøysundregistrene, Kulturdepartementet, Norges innsamlingsråd og Frivillighet Norge

Leverandør: Halogen, Rambøll og Comte Bureau

Starte og drive en frivillig organisasjon er en av de syv prioriterte livshendelse.

Behovet som skal dekkes

Sivilsamfunnet og frivilligheten har historisk vært, og er fremdeles, en hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet Norge. Frivilligheten er mangfoldig. Likevel utfordres sektoren av en rekke faktorer som blant annet skyldes liten samhandling mellom kommuner, fylkeskommuner og statlig nivå. Prosjektet ønsket å få en helhetlig oversikt over utfordringene til frivillig sektor. Dette vil være grunnlaget for et oversiktlig veikart for fremtidige forenklinger og sammenhengende tjenester.

Som del av oppdraget har prosjektet også testet hvordan missions og innovasjonsøkosystem støtter arbeidet med å lage sammenhengende tjenester på tvers av siloer og forvaltningsnivåer knyttet til livshendelser.

Ved å ha en mission-tilnærming utvides prosjektets nedslagsfelt til å også inkludere frivillighetens rolle i samfunnet og hvordan dette påvirker både livshendelsen og de tjenester som skal tilbys.

Brønnøysundregistrene

Om prosjektet

En viktig brikke i å utarbeide et løsningsforslag har vært å definere hva starte og drive en frivillig organisasjon inneholder. Et systemisk blikk på det å drive med frivillig arbeid viser at fasene en organisasjon gjennomgår er mange:

  1. Idé/prøve ut
  2. Starte
  3. Drive
  4. Bli med (rekruttere)
  5. Utvikle/Slå seg sammen med andre
  6. Avvikle/Overføre virksomhet til andre
Oversikt over livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon
Oversikt over Livshendelsen Starte og drive en frivillig organisasjon, og de områdene som faller utenfor livshendelsen.

Resultater

Resultatene fra StimuLab-prosjektet viser hvordan man kan arbeide for å organisere arbeidet med livshendelsen i et innovasjonsøkosystem. Resultatet er en helt ny måte å utvikle sammenhengende digitale tjenester på, der løsningene er samskapt aktørene som tjenesten berører.

Arbeidet viser at det er åtte sentrale elementer som må være på plass som en infrastruktur som kan støtte transformasjonen:

  1. Livshendelsen - for å forvalte det store bildet

  1. Mission-fortelling - for å samle og motivere aktørene

  1. En ny samarbeidsform - for å lykkes i et dynamisk økosystem

  1. En kjernegruppe og en orkestrator - for å holde styr på utviklingen

  1. Byggesteiner - for å løfte frem brukerne - de frivillige organisasjonenes - behov

  1. Innovasjonsportefølje - for å samle mulige løsninger

  1. Markedsplass - for å stimulere til flere løsninger

  1. Demonstratorer - for å teste og skalere nye idéer

Gevinster

Det er identifisert fire gevinster som økosystemet skal kunne ta ansvar for realisering av:

  1. Mindre ressursbruk og bekymringer rundt administrasjon hos frivillige organisasjoner

  1. Redusert ressursbruk til administrasjon i forvaltningen

  1. Enklere for forvaltningen å fremskaffe data om/fra frivillige organisasjoner fra etablerte systemer

  1. Mer målrettet virkemiddelbruk fra forvaltningen overfor frivillige organisasjoner

Veien videre

Følgende prinsipper bør ligge til grunn for videre arbeid i økosystemet:

  1. Sette sivilsamfunnet og frivillig sektor først

  1. Opprettholde og styrke mangfold

  1. Utvid deltakelsen

  1. Samarbeid gjennom relasjoner

  1. Legg til rette for samskaping på alle nivåer

  1. Oppmuntre til læring

  1. Bidra til transparens

  1. Være en av delene

  1. Se opp og frem

Sluttrapport

Brønnøysundregistrene har på sine nettsider lagt ut informasjon og sluttrapport for prosjektet.