Prosjektportefølje Stimulab Helsedirektoratet: Alvorlig sykt barn

Om prosjektet

Stimulab-prosjektet utforsket, utfordret, eksperimenterte og satte startskuddet for et langsiktig arbeid med denne gjenstridige utfordringen. Målet er at barn og unge med sammensatte behov og deres familier skal få et sømløst, persontilpasset og forutsigbart tilbud slik at de kan fokusere sine ressurser på omsorg og økt livskvalitet.

En viktig del av prosjektet har vært å utvikle metodikk for tverrgående og brukerorientert tjenesteutvikling og å utforske hvorvidt en missionstilnærming kan egne seg i konteksten av Alvorlig sykt barn.

Resultater

Missions statement: Innen 2032 skal alle barn og unge med sammensatte behov og deres familier oppleve at de mottar et helhetlig tjenestetilbud som gir nødvendig hjelp til å fungere i hjem, skole, fritid og arbeid.

Prosjektet har utviklet en modell med fem hovedområder i problemkomplekset som alle behøver dyptgripende endring. Modellen peker ut fem hovedområder som gjensidig påvirker hverandre og er med på å lage en stor floke. Disse områdene er:

1. A: Manglende brukermedvirkning og individuelt tilpasset tjenesteutforming
   B: Manglende samhandling mellom tjenestene og manglende helhet
2. Ledelse, organisering, insentiver og kompetanseutvikling tilrettelegger ikke tilstrekkelig
3. Det økonomiske handlingsrommet er for lite fleksibelt
4. Universelle arenaer som barnehage og skole fungerer ikke optimalt for alle
5. Sentralforvaltningen skaper utfordringer som forplanter seg nedover i systemet: Mandat, sektorinndeling, samordning av virkemidler, svak tilbakemeldingssløyfe fra borger og tjenester, lite samhandling på toppnivå, ingen som har ansvar for mellomrommene

Prosjektet var ikke dimensjonert for å gå inn i og løse utfordringene i alle de fem områdene. Men man begynte likevel å røre i noen av de konkrete problemstillingene, slik at man gjennom dette kunne arbeide mer konkret med metodeutvikling.

Brukermedvirkning og samhandling (1A og 1B) ble valgt som områder for videre utforskning. I dette arbeidet benyttet prosjektet eksperiment som metode for å fremskaffe svar, som man opplevde vanskelig å få frem gjennom mer tradisjonelt innsiktsarbeid.

Eksperimentrommet

Prosjektet konstruerte en situasjon, hvor en rekke helse- og omsorgstjenester fra Flekkefjord kommune, NAV og HABU sammen skulle møte to reelle familier med syke barn og sammen med disse være nytenkende i tjenestetilbudet.

Både familiene og tjenestene uttalte i etterkant at dette var første gang de hadde hatt denne type samtaler, som handlet om familiens helhetlige situasjon og fri tenking rundt hvordan man kunne avhjelpe denne. Familiene fortalte at det var første gang de følte at hele deres bilde og historie ble sett. Både familiene og tjenestene beskrev at de følte de møttes på ‘nøytral grunn’, der ingen hadde en agenda. Utgangspunktet for dialogen var behov, ikke tiltak. Tjenestene fortalte at de er vant til å arbeide tiltaksorientert og som representant for sin tjeneste, og at det gir et annet utgangspunkt.

Veien videre

Prosjektet stadfester at det er behov for å etablere en fastere struktur for videre drift av ASB. Det komplekse utfordringsbildet, som til sammen utgjør samfunnsfloken Alvorlig sykt barn – barn og unge med sammensatte behov, kan ikke løses ved punktinnsats i noen få enkeltstående prosjekter. Det er behov for en flerårig og helhetlig innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Denne innsatsen må styre en rekke tiltak, prosjekter og initiativer som rettes mot samme mål. Noen av disse vil være allerede pågående prosjekter, som ved mindre justeringer kan bidra til å nå ASB sine mål. Andre vil være nye prosjekter og satsninger som må igangsettes av ASB, og noen vil være samarbeid mellom sektorer rundt spesifikke problemstillinger. Det er behov for en helhetlig styring av disse fordi:

• Kartleggingen i Stimulab-fasen viser at det er en rekke avhengigheter mellom ulike pain-points og utfordringer i ulike sektorer, og gevinstpotensialet på ulike delproblematikker vil i mange tilfeller kunne utløses ved at det gjøres samtidig innsats på flere områder og på tvers av sektorer og/eller forvaltningsnivå.
• En del av utfordringene som tegner seg i kartleggingen har ikke nødvendigvis én hovedeier. Om det ikke eksisterer en hovedinteressent, så vil det ikke være noen som naturlig setter i gang et tverrgående arbeid. Slik tverrsektoriell innsats må styres ett sted, men med forpliktende innsats fra flere.
• Finansiering av innsatser/tiltak må sees på i et helhetsperspektiv. Det må etableres hensiktsmessige finansieringsmodeller som tar høyde for at gevinster realiseres et annet sted enn der innsatsen finansieres.

Prosjektet fikk i 2022 tilsagn om støtte gjennom Medfinansieringsordningen.

Sluttrapport fra prosjektet

Les og last ned sluttrapport fra prosjektet.

Det er også flere vedlegg til rapporten, her finner du de mest relevante:

• Innsiktsoppsummeringen
• Årsakskomplekser
• Beskrivelse av missionplattformen
• Missionfortellingen
• Nullpunktsmåling
• Kunnskapsnotat
• Prosjektideer oppsummert