Prosjektportefølje Stimulab Øyane DPS: Pasientens helsetjeneste i et helsefellesskap

Behovet som skal dekkes

Samarbeid rundt felles pasienter og pårørende, mellom kommune, psykisk helsevern og NAV blir opplevd så dårlig, både nasjonalt og lokalt, at det hindrer god behandling og livskvalitet for en del av pasientene. En del oppgaver eies ikke av en organisasjon, men faller mellom ulike organisasjoner. En organisasjon kan sette i verk tiltak som hindrer andre organisasjoner å gi sine tilbud, eller at manglende kommunikasjon medfører dobbeltarbeid der pasienter må fortelle sine historier mange ganger uten å få nødvendig hjelp, eller i verste fall ikke få tilgang på hjelp. Ifølge Sintef er psykisk helse og rus det området med dårligst koordinerte tjenester og samarbeid om pasienter i Norge. Det var derfor ønskelig å øke samarbeid mellom tjenestene for å gi felles brukere/pasienter et bedre tilbud som er av høyere verdi for felles brukere, sikre nødvendig arbeid og unngå dobbeltarbeid.

Om prosjektet

Helsefellesskap handler om å skape mer sammenhengende og bærekraftige tjenester for brukere som trenger bistand fra både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det utfordrer virksomhetene som må samarbeide på nye måter.

Brukerinnsikten viste at de fleste brukerne ser ut til å være fornøyd med mye i møtet med tjenestene. Brukerne opplever tjenestene som gode de gangene man blir tatt på alvor, får god informasjon og involverte aktører "ordner opp" og koordinerer seg uten at brukeren må være involvert. Men det er når brukerne skal bevege seg på tvers av tjenester og aktører de kan oppleve friksjon.

Prosjektet identifiserte at oppstartene er kritiske, og at mange av smertepunktene knytter seg til de situasjonene brukeren skal starte med noe nytt, enten det er første gangen brukeren er i kontakt med hjelpeapparatet eller brukeren skal møte en ny/annen tjeneste eller aktør. Prosjektet identifiserte også at tillit til de som hjelper deg er helt sentralt, og at alle brukere trenger minst èn tillitsperson. Tillitsperson kan være hvem som helst. Den en bruker etablerer tillit til er ikke nødvendigvis den samme som tjenestene definerer som tillitsperson.

Tilsvarende viste ansattinnsikt at viljen er stor for å få til bedre samhandling på tvers, men det er få formelle samhandlingsstrukturer eller møtepunkter mellom organisasjonene. Innsikten viste også at opplevelsen av likeverd i stor grad ser ut til å være knyttet til opplevelse av likeverd i kompetanse. Kommunene opplever fortsatt at spesialisthelsetjenesten ikler seg veilederrollen og ikke etterspør kompetanse og faglige råd fra kommunene. Innsikten fra ansatte viser også at det er mange organisatoriske og kulturelle utfordringer i samarbeidet. Den første hindringen er at det er vanskelig å få tak i de du trenger å samarbeide med. Den vanligste kommunikasjonsformen er telefon og e-post, og det kan være vanskelig å finne rett adresse/telefonnummer eller vanskelig å få svar. Samarbeidet er personavhengig og i stor grad basert på hvem du kjenner i de andre organisasjonene. En annen utfordring er ulik oppfatning av tid og hastegrad når en sak som gjelder en spesifikk bruker skal løses på tvers.

Resultater

Prosjektet har utarbeidet to sluttleveranser:

1. En modell for samskapende innovasjon; Øyane-modellen for innovasjon.

Øyane-modellen tar utgangspunkt i tverrsektoriell innovasjon, der løsningen er ukjent, der det er flere organisasjoner og aktører som må samarbeide for å løse utfordringen fordi vi har felles brukere. For å få det til trenger vi noen prinsipper å jobbe etter og en prosess som viser hvordan vi bør gå frem:

Prinsipper for innovasjon i helsefellesskap, herunder å:

• Ta utgangspunkt i våre felles brukere: Vi tar utgangspunkt i det våre felles brukere forteller for å sikre at vi jobber mot felles mål og skaper verdi for de vi er til for.

• Likeverdige partnere: Vi er nysgjerrige, anerkjenner hverandres kompetanse og spiller hverandre gode. Beslutninger blir tatt i fellesskap.

• Samskapende hele veien: Vi lykkes med å utvikle de beste og mest bærekraftige løsningene fordi vi jobber sammen fra begynnelse til slutt.

• Være i bevegelse: For at vi skal prioritere utviklingsarbeid i en travel hverdag trenger vi en eksplisitt plan og at det er fremdrift i utviklingsprosessen.

Prosess for innovasjon i helsefellesskap

Det vil si hvordan vi skal jobbe når vi skal løse nye problemer i fellesskap Prosessen beskrives stegvis. Hver fase inneholder viktige spørsmål vi må stille oss, suksessfaktorer for å lykkes og hvilke forventninger som stilles til deg som er leder. Øyane modellen kan sannsynligvis brukes i andre kontekster der ulike organisasjoner ønsker å bli bedre på tjenester eller tilbud til felles brukere.

2. Et helhetlig konsept for gode oppstarter i bruker -og pasientforløpet.

Konseptet består av tre deler (tiltak) som sammen styrker hverandre, men som også fungerer enkeltstående. Det overordnede konseptet har som formål å bidra til at brukerne opplever trygge og sømløse overganger hver gang brukeren skal møte en ny tjeneste eller nytt personell. Det nye kan være overføring av ansvar for helsehjelpen mellom helseforetak, kommune eller NAV, eller å bytte behandler i samme organisasjon underveis i helsehjelpen. Konseptet ble utviklet på bakgrunn av innsiktsarbeid opp mot brukere, pårørende og ansatte i tjenestene, som alle sier at overgangene er spesielt sårbare for svikt. De tre delkonseptene (tiltakene) er «Tillitsbyggerne», «Det første møtet», og «Samsnakk».

Helse-Bergen har publisert informasjon om Øyane modellen for innovasjon i Helsefellesskap på sine nettsider.

Les sluttrapporten til prosjektet på Helse-Bergen sine nettsider.