Spesifikke anbefalinger for å lage automatiseringsvennlig regelverk

Automatiseringsvennlig regelverk gjør det lettere å automatisere rettsanvendelsen

Ved automatisering av rettsanvendelse må en med utgangspunkt i juridisk metode tolke regelverket for å finne innholdet i den aktuelle rettsregelen. Deretter må rettsregelen brytes ned til instruksjoner som kan gjøres til et dataprogram. Ved automatiseringsvennlig regelverk tar en høyde for datamaskiners muligheter og begrensninger allerede ved utviklingen av regelverket. Resultatet blir da et regelverk som gjør det lettere å automatisere rettsanvendelsen.

I forslaget til ny forvaltningslov skriver utvalget at «lovgivning som er automatiseringsvennlig, inneholder klare og entydige kriterier basert på entydige opplysningstyper. Reglene bør ha en tydelig logisk oppbygning». Slike regler vil det være lettere å gjøre til et datamaskinprogram enn tradisjonelt utformede regler.

Ikke alt regelverk er egnet for automatisering

På flere områder i samfunnet har det gitt store gevinster at rettsanvendelsen automatiseres. Det er likevel mye rettsanvendelse som ikke er egnet for automatisering. Ikke alt regelverk vi har i dag kan gjøres automatiseringsvennlig uten at vi mister noe. Den som utvikler regelverket må gjøre en avveining av verdien av automatiseringsvennlighet mot det en taper ved automatiseringen.

Dersom det ikke er ønskelig å helautomatisere rettsanvendelsen, kan delvis automatisering være et godt alternativ. Da er det mulig å oppnå flere av de fordelene som følger med automatisering, samtidig som fleksibiliteten bevares der det er nødvendig.

Anbefalinger for automatiseringsvennlig regelverk

Anbefalingene tar utgangspunkt i de delene av regelverket som skal være automatiseringsvennlig. Dersom rettsanvendelsen skal helautomatiseres, vil anbefalingene gjelde for hele det aktuelle regelverket. For delvis automatisering, gjelder anbefalingene for de delene av regelverket som er grunnlaget for den automatiserte rettsanvendelsen.

1. Lag detaljerte regler. Alle spørsmål som ikke regelverksutvikleren tar stilling til, vil rettsanvenderne måtte ta stilling til ved transformasjonen til programkode. Detaljregulering vil derfor bidra til å redusere transformasjonen. Det kan være vanskelig å transformere begrepet «samboer» til programkode hvis dette ikke er nærmere definert. Dette vil derimot være lettere dersom det som eksempel defineres som «to eller flere mennesker over 18 år som har bodd sammen i minimum 2 år fra det tidspunkt hvor felles hovedbosted for første gang ble registrert i folkeregisteret». Detaljreglene kan gjerne fremgå av en forskrift. I en lovtekst vil det ofte være behov for fleksible bestemmelser som gir et større handlingsrom, og det vil derfor ofte ikke være aktuelt med så detaljerte bestemmelser. Dersom det er mulig å gjenbruke andre definisjoner er dette ønskelig for at regelverket også skal være digitaliseringsvennlig.
2. Unngå skjønnsmessige vurderinger. Datamaskinen må programmeres på forhånd. Den kan ikke ta høyde for omstendigheter ved en konkret sak som den ikke har fått beskjed om. Skjønnsmessige elementer kan være vanskelig å transformere til programkode, og i noen tilfeller vil det heller ikke være mulig.
3. Formuler vilkår som logiske eller aritmetiske vurderinger. Vilkår som formuleres som logiske eller aritmetiske vurderinger vil direkte kunne oversettes til programkode. Vilkår som «innen rimelig tid» kan eksempelvis formuleres som «ikke mer enn 10 virkedager etter første registering». Dette en logisk vurdering som vil kunne gjennomføres av en datamaskin.
4. Vurder tilgjengelige dataforekomster. For at begrepene i regelverket skal kunne oversettes til programkode, må det eksistere eller være mulig å utlede maskinlesbare dataforekomster. Vilkåret "hovedbosted for første gang ble registrert i folkeregisteret» forutsetter at det er mulig å finne eksisterende eller generere nye maskinlesbare dataforekomster som kan gi uttrykk for dette. En annen side ved behovet for tilgjengelige dataforekomster er at regelverket ikke bør begrense hvor informasjonen hentes fra, så lenge informasjonen har tilstrekkelig kvalitet. Formuleringer som "Arbeidsgiver må oppgi" kan legge unødige begrensninger på maskinell informasjonsinnhenting.
5. Sørg for tilstrekkelige hjemler for automatisering. Det er flere rettslige grunnlag som bør være på plass ved automatisering. Dersom et helautomatisert system skal behandle personopplysninger for å ta en avgjørelse, bør det etter personvernforordningens artikkel 22 nr. 2 bokstav b fastsettes et rettslig grunnlag for dette. Et eksempel på en slik hjemmel er NAV-lovens § 4a andre ledd.

Automatiseringsvennlig regelverk er et gradspørsmål

Det er naturlig å se på automatiseringsvennlig regelverk som et gradsspørsmål.

I det ene ytterpunktet finner vi regelverk som er utformet som programkode. Dette regelverket kan enkelt gjøres til et datamaskinprogram. Tett opp mot dette ytterpunktet finner vi regler som nærmest er utformet som programkode. Dette er regler som uttrykket i et formelt og matematisk presist språk, eksempelvis pseudokode.

I det andre ytterpunktet finner vi regelverk som inneholder mange skjønnsmessige ord og uttrykk. I noen tilfeller vil dette forutsette så mange konkrete og skjønnsmessige vurderinger, at det verken er mulig eller ønskelig å gjøre regelverket til programkode.

Gjennomføring av noen av anbefalingene for automatiseringsvennlig regelverk kan bidra til å øke graden av automatiseringsvennlighet.

Når bør det lages automatiseringsvennlig regelverk?

Automatiseringsvennlig regelverk kan gi store gevinster, men det har også noen ganger en kostnad. Det er ulike hensyn som må balanseres mot hverandre. I hvilken grad regelverket skal være automatiseringsvennlig avhenger av hvilke hensyn regelverket skal ivareta. Automatiseringsvennlig regelverk er et spørsmål om grad. Den som utvikler regelverk, bestemmer dermed vektingen av hensyn ved å bestemme graden av automatisering.

Fordeler med automatiseringsvennlig regelverk

Fordi automatiseringsvennlig regelverk gjør det lettere å automatisere rettsanvendelse, kan det bidra til å ivareta hensynet til effektivitet. Det kan være en fordel for innbyggerne som kan få effektive tjenester. Vedtak kan raskt fattes slik at innbyggerne enkelt kan få avklart sin rettigheter og plikter. Ressursene vi sparer når tjenester automatiseres kan brukes på andre viktige oppgaver.

Automatisert rettsanvendelse gjør det også lettere å sikre hensynet til likebehandling. En datamaskin som får to helt like saker, vil alltid komme til det samme resultatet. Korrekt automatisert rettsanvendelse kan dermed forhindre at urettmessig og utilsiktet forskjellbehandling finner sted.

Automatisert rettsanvendelse vil også kunne sikre hensynet til forutberegnelighet. Dersom du vet hvilke opplysninger datamaskinen skal vurdere og hvordan datamaskinen vurderer disse, kan du undersøke hva som blir resultatet av et vedtak før det er fattet. Det kan for eksempel utvikles løsninger hvor innbyggerne kan gå inn på nettsiden til en offentlig etat og eksperimentere med hvilke vilkår som må være oppfylt for at et bestemt vedtak skal fattes. Dette gjør at innbyggerne kan se hva de selv må endre på eller oppdatere.

Ulempene med automatiseringsvennlig regelverk

Et hensyn som normalt får mindre vekt ved automatiseringsvennlig regelverk er hensynet til en fleksibel og skjønnsmessig regel. Automatiseringsvennlig regelverk bør ikke benytte begreper som kan ta høyde for mange ulike situasjoner. Det kan likevel være mange grunner til at en ønsker slike regler. For lovgiver kan det for være vanskelig å vurdere alle detaljene som har betydning på et konkret rettsområde. Da kan det være bedre å bruke en fleksibel og skjønnsmessig regel for å overlate dette ansvaret til den som skal tolke regelverket fordi denne personen kanskje har bedre kunnskap om de konkrete forholdene. Dette gjelder særlig på områder som krever spisset kompetanse.

I noen tilfeller vil hensynet til den enkeltes rettsikkerhet og at alle relevante sider av en sak vurderes opp mot hverandre veie tungt. For eksempel vil vurderinger knyttet til omsorgsovertakelse neppe egne seg for automatisert rettsanvendelse. Der det er forhold som tilsier at det ikke er hensiktsmessig med helautomatiserte løsninger, bør det likevel vurderes om regelverket kan eller bør utformes slik at deler av rettanvendelsen likevel kan automatiseres. Typisk kan reguleringen legge til rette for at det kan utvikles beslutningsstøtteverktøy på et sakfelt. På den måten kan man dra nytte av de fordelene automatisering gir, samtidig som de hensyn en skjønnsmessig regulering gir ivaretas.

Det kan også være en fordel med fleksible og skjønnsmessige regler dersom det er et område hvor ting endrer seg, slik at det er fare for at regelverket raskt blir utdatert.

Eksempel på automatiseringsvennlig regelverk

Lånekassen har på mange områder automatisert rettsanvendelsen. Forskrift om utdanningsstøtte har mange bestemmelser som er eksempler på automatiseringsvennlig regelverk.

Bestemmelsen er detaljert. Den benytter vilkår av en logisk og aritmetisk karakter som kan gjøres til instruksjoner i et dataprogram. Vilkår og begreper slik som "søkere som ikke bor sammen med foreldrene" er definert i § 3 i forskriften med vilkår som kan gjøres til slike instruksjoner.

Det tilsynelatende tatt høyde for hvilke maskinlesbare dataforekomster som er tilgjengelige. I § 3 vises det til ulike registre som kan gi informasjon som kan anvendes i et dataprogram.

Forskriftens § 53 bokstav d har noen skjønnspregede begreper. Denne synes å gi uttrykk for en sikkerhetsventil som ivaretar viktige hensyn. Det antas at denne delen kun er delvis automatisert, slik at det kan foretas en manuell behandling for denne delen av bestemmelsen.