Regelverk for sammenhengende tjenester

Arbeidet mot sammenhengende tjenester er startet med utgangspunkt i syv ulike livshendelser. Innbyggere som står i disse livshendelsene skal oppleve enkle prosesser og enkel tilgang til relevante tjenester. De skal ikke måtte forholde seg til eller gjenta opplysninger til en rekke ulike deler av offentlig sektor. De syv utvalgte livshendelsene er:

1. Få barn
2. Alvorlig sykt barn
3. Miste og finne jobb
4. Ny i Norge
5. Starte og drive en bedrift
6. Starte og drive en frivillig organisasjon
7. Dødsfall og arv

Digitaliseringsvennlig regelverk er en forutsetning for at vi skal kunne levere sammenhengende tjenester. De involverte virksomhetene, enten det er på statlig, regionalt eller kommunalt nivå, må for eksempel ha lov til å dele opplysninger seg imellom.

Samarbeid

For å utvikle gode tjenester for brukerne og samfunnet er det nødvendig å legge til rette for en samtidig og inkrementell utvikling av tjenester og regelverk. Jurister, teknologer, informasjonsarkitekter, designere og andre fageksperter må samarbeide, på tvers av forvaltningsnivåer, sektorgrenser og i de enkelte tverrfaglige produktteam.

Når vi utvikler tjenester med brukeren i sentrum, må denne samskapingen av regelverk og tjenester skje i takt med brukerens reelle og aktuelle behov. Dette må skje uten at det kun er fokus på brukervennlighet, men også slik at utviklingen gjøres på en slik måte at brukerens interesser, rettigheter og plikter ivaretas.

For å oppnå dette, og få til kontinuerlige leveranser av tjenester som svarer på brukerens reelle og aktuelle behov, er man avhengig av at det tverrfaglige og tverrsektorielle samarbeidet står i fokus. Tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagområder fra start er nøkkelen til suksess – verken regelverk eller tjenester kan utvikles i et vakuum.

Juristene må med fra start

For å se det fra et juridisk perspektiv, så er det nødvendig å ha de juridiske ressursene inne i de tverrfaglige teamene like tidlig som øvrig fagkompetanse. Juristene bør følge prosessen og være en del av det tverrfaglige teamet fra idefasen, gjennom konsept og planlegging, før man går videre inn i realisering og senere forvaltning. Det å skape et felles fundament, felles forståelse og en felles arbeidsmetodikk er nøkkelfaktorer.

Juristene må være med på innsiktarbeid, utforming av behov, forstå arkitektur og teknologi, delta i designarbeid og skape seg et grunnlag for å kunne gjennomføre kontinuerlige regelanalyser. Disse regelanalysene skal bidra til å identifisere om det finnes eksisterende regelverk som kan benyttes for å realisere behovet på ønsket måte, om det er regelverk som er til hinder for å realisere behovet på ønsket måte og dette er skranker som ikke skal endres og som medfører at behovet må realiseres på en annen måte, eller om det er et gap mellom eksisterende regelverk og nødvendig regelverk for å realisere behovet og som da krever regelverksutvikling. Gjennom dette arbeidet vil juristene sette rammer for hvordan man kan utvikle og realisere tjenesten. Disse regelanalysene må skje kontinuerlig gjennom utviklingsprosessen i et nært samspill med øvrige fagressurser.

Tverrfaglig og tverrsektorielt

Like viktig som kontinuerlig tverrfaglig samarbeid i de enkelte tverrfaglige team, er tidlig etablering av samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Det å jobbe tverrfaglig og tverrsektorielt for samtidig og inkrementell utvikling av tjenester og regelverk, i et tett samarbeid med berørte departement, især på regelverksutviklingsområdet, sikrer at man unngår å komme i en situasjon hvor det er en stafett mellom partene som drar ut i tid.
For å oppnå dette må man ha dialog, man må tørre å la veien bli litt til mens man går og ha prosesser og strukturer som legger til rette for dette, man må tåle og ikke vite alt. Nye måter å jobbe på tar tid å innføre, men god kommunikasjon og kompetansedeling fører til kulturendring.

Målet er samarbeid, ikke stafett. Både på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og i de tverrfaglige teamene som utvikler tjenester og regelverk inkrementelt og samtidig, med brukeren i sentrum.