Manglende universell utforming
Det varierer i hvilken grad tjenestene er universelt utformet, og alle virksomheter har enkelte tjenester som ennå ikke er universelt utformet. Datagrunnlaget viser spesielt fire utfordringer i arbeidet med universell utforming.
Enkelte funksjonsnedsettelser og helsetilstander kan gjøre det krevende å ta i bruk digitale tjenester. Så mange som en av fem innbyggere har en varig eller midlertidig funksjonsnedsettelse. Disse innbyggerne kan være avhengig av skjermlesere, hørselshjelpemidler, skjermdeling eller andre type hjelpemidler. Tjenester uten universell utforming er i verste fall utilgjengelige for enkelte brukere.
Alle virksomheter er pålagt å ha universelt utformede tjenester. Innføringen av tekniske krav og tilgjengelighetserklæring for applikasjoner og nettsteder, og medfølgende sanksjoner for virksomheter som ikke etterlever disse kravene, har bidratt til økt oppmerksomhet.
Eldre IT-plattformer er uegnet for universelt utformede tjenester
Flere virksomheter oppgir at tidligere kortsiktige valg i anskaffelser og utvikling av IT-systemer har ført til at de i dag har IT-systemer som ikke muliggjør universelt utformede nettsider og tjenester. Dette gjør at disse virksomhetene har «teknisk gjeld» som de må kvitte seg med for å kunne innfri krav til universell utforming. Gamle IT-systemer er verken gode nok til å erstatte analoge tjenester, eller til å skape universelt utformede tjenester digitalt.
Eksempelet fra Sikt belyser hvordan IT-plattform er utgangspunktet for et godt arbeid med universell utforming.
Eksempel fra SIKT
Sikt lager fellestjenester og løsninger for å støtte høyere utdanning. Sikt jobber strukturert med universell utforming for at alle skal kunne bruke løsningene deres. Sikt
- har etablert uu-nettverk som har seminarer, kurs og møter for å oppdatere og dele tips og erfaringer
- jobber strukturert med universell utforming, de har intranettsider for veiledning, lager komponentbibliotek, tester nettløsningene
- forsøker å forbedre universell utforming fra leverandører, blant annet gjennom tydeligere kontrakter
Kunnskap og kompetanse
Flere virksomheter opplever å ikke ha nok kunnskap og kompetanse om universell utforming, og kunnskapen og kompetansen som finnes når ikke ut til alle team og områder i virksomheten.
Sikt og SSB har satt rutiner, kunnskapsutvikling og erfaringsdeling i system på gode måter.
Prioritering og muligheten til å stille krav internt i organisasjonen
Enkelte virksomheter har store utfordringer med for eksempel digitalisering, og har ikke kapasitet eller ressurser til å prioritere universell utforming per dags dato.
Eksempel fra SSB
Statistisk sentralbyrå har innført sertifisering og kursing av utviklere, designere og ansatte som publiserer. Kursene gis også til nyansatte. På denne måten hever SSB kompetansen i organisasjonen, og sikrer at rutiner følges.
For å komme i gang med et målrettet og systematisk arbeid med universell utforming kan man følge disse stegene:
- Forankre behovet for å satse på universell utforming i øverste ledelse.
- Etablere en seksjon/leder med et tydelig eierskap til universell utforming på tvers i organisasjonen.
- Etablere et tverrgående/tverrfaglig utvalg for universell utforming i organisasjonen med faste representanter fra alle fagområder som berøres av UU, f.eks. innkjøp/juridisk, utviklere/IT, kommunikasjon/web m.m.
- Utvikle kurs spesielt rettet mot ulike deler av universell utforming som publisering, design, utvikling m.m. Hvis mulig er det fint å bruke en ekstern ekspert til å lage disse kursene i samarbeid med interne krefter som har et tydelig ansvar for UU i organisasjonen.
- Sette av midler i budsjetter til sertifisering av ansatte med stort engasjement for UU.
Vanskelig å rekruttere brukertestere
Brukerinvolvering og brukertesting er god praksis for utvikling av brukervennlig design og universelt utformede nettsider og applikasjoner. Tilgangen på brukertestere er imidlertid begrenset, og variasjonen i behov er store. Brukertestingen blir derfor ofte en begrenset del av utviklingen. I den sammenheng er det foreslått et felles senter for rekruttering av brukertestere: Det er identifisert et behov for å bygge opp en felles offentlig testtjeneste, testsenter, med brukere med ulike barrierer og behov, som muligens kunne finansiert noen jobber og et felles system for å «booke» brukere for å teste systemet. En virksomhet mener det ville hatt betydelige virkninger både mht. effektivitet og kvalitet, fordi brukertestere i dag er vanskelig å få tak i.
Fagmiljøene anbefaler å lage én IT-løsning, og gjøre den tilgjengelig. Ikke ha én løsning for noen og gjennomgående en annen løsning for de med særlige behov.
Rambøll identifiserte disse ønskene og behovene
- Felles senter for rekruttering av brukertestere: Det er identifisert et behov for å bygge opp en felles offentlig testtjeneste, testsenter, med brukere med ulike barrierer og behov. Man kunne tenkt seg at det kunne finansiert jobber for noen. Kunne hatt et system for å «booke» for å teste systemet. Det ville hatt enorme virkninger både mht. effektivitet og kvalitet, fordi brukertestere er vanskelig å få tak i nå, man vet ikke helt hvor man skal få tak i brukertestere.