Designtilnærminger, som tjenestedesign og systemisk design, er menneskeorienterte og tar utgangspunkt i behov. Design representerer en ny tilnærming til problemløsning, innovasjon og endring.
Hvem passer det for?
Designmetodikk, slik som tjenestedesign og systemisk design, er relevant for deg som er nysgjerrig på å jobbe behovsdrevet og vil prøve en ny tilnærming til innovasjon. Dette kan være nyttig for deg som er prosjektleder, medarbeider, leder eller innovasjonsansvarlig i offentlig sektor. Det er også relevant for deg som er leverandør i privat sektor og jobber – eller er interessert i å jobbe – designdrevet sammen med offentlig sektor.
Designtilnærmingen kan bidra til å svare på både menneske- og samfunnsbehov. Behov er i førersetet for problem- og mulighetsforståelsen. Sånn sett kan tankesettet design bringer inn oppsummeres med setningen: Hva og for hvem, før hvordan.
Ofte er vi for raske med å se for oss en konkret løsning på dagens utfordringer. Det gjør vi gjerne med utgangspunkt i virksomhetens forståelse og dagens praksis. Gjennom designtilnærming utfordres slike etablerte antakelser. Med utgangspunkt i innsikt om brukernes situasjon, kartlegges utfordringsbildet og problemet. Dette kan gi en ny og felles virkelighetsforståelse av problem, behov og mulige løsninger. Altså å stille rett diagnose før man begynner å diskutere riktig medisin.
Hva er en designtilnærming?
Design blir brukt til å løse utfordringer eller behov på forskjellige nivåer, fra et overordnet systemnivå og ned til detaljer i interaksjonen med enkeltindivider. Design handler ikke om én konkret metodikk, men omfatter flere ulike fagdisipliner med hver sine verktøykasser:
Systemisk design retter søkelyset mot helheten
Systemisk design er en praktisk orientert designdisiplin som kombinerer systemtenkning og design. Den handler om å forstå sammenhenger og helheter i omfattende systemer for å komme fram til riktige problemdefinisjoner og bedre løsninger. Systemisk design tar brukernes perspektiv, men krever også forståelse for aspekter som økonomi, sikkerhet, kultur, etikk, bærekraft, lovgivning og teknologi. I systemisk design brukes for eksempel metoder som gigamapping.
Tjenestedesign tar utgangspunkt i prosesser i virksomheten
Tjenestedesign handler om å utvikle, planlegge og organisere helhetlige tjenester som skaper gode brukeropplevelser og mer effektive prosesser for virksomheten. Tjenestedesign har et holistisk perspektiv med brukeren i sentrum. For å innhente innsikt med utgangspunkt i brukeren benyttes blant annet intervjuer, observasjoner, og brukerreiser. Løsninger blir utviklet gjennom samskaping og kontinuerlig testing.
Interaksjonsdesign har hovedfokus på individnivået
Interaksjonsdesign handler om å tilrettelegge grensesnittene mellom mennesker og digitale produkter eller systemer slik at de skaper gode brukeropplevelser og er effektive å bruke.
Eksempel: Felles problemforståelse for de mest komplekse flokene
I den designorienterte innovasjonsordningen Stimulab støtter Digdir og DOGA komplekse, offentlige utfordringer. I oppsummeringen av ordningens første fem år, understrekes nytten til design og metoden den triple diamanten:
«Mer tid til å stille rett diagnose resulterer rett og slett i mer presis medisinering. Tiden investert her gjør også utviklingsfasen mer treffsikker og effektiv. Og jo mer komplekse problemstillingene er, jo viktigere er det å investere tid i diagnosefasen – og samle prosjektdeltakerne om én felles problemforståelse.»
Forvaltningen løser mange av sine oppgaver ved å yte tjenester til innbyggerne. Her kan design bidra til at kommunal og statlig sektor skaper meningsfulle tjenester, ved å ta utgangspunkt i menneskers behov og samfunnsbehov.
Det koster å ikke lage innbygger-tilpassede, offentlige tjenester. Uforståelige, kompliserte eller tidkrevende offentlige tjenester kan føre til feil og ekstra kostnader for alle parter. Folk kan bli forvirret, de må bruke ekstra tid, og i verste fall får de ikke ytelsen de har krav på eller behov for. Tjenester som ikke fungerer godt, er også dyrere enn nødvendig for virksomhetene som yter dem. I sum risikerer vi at forvaltningen verken oppfyller politikkens intensjon eller menneskers behov.
Myndigheter og offentlige virksomheter rundt om i verden, inkludert Norge, anvender i økende grad design og innovative metoder for å utvikle og forbedre tjenestene de leverer til innbyggerne. Årsakene til det er blant annet:
En erkjennelse av at vi må bli bedre til å sette brukeren i sentrum
Et behov for å se nytt på fastlåste utfordringer
Et behov for å finne løsninger på nye og stadig mer komplekse og flokete problemstillinger
Nødvendigheten av å effektivisere forvaltningen
Ved å bruke designtilnærming i utvikling eller forbedring av tjenester, vil tjenestene bli mer treffsikre ved at de tar utgangspunkt i reelle behov på både menneske- og samfunnsnivå.
