Missions – en ny retning for samfunnsfloker
Vår tids store samfunnsutfordringer krever målrettet, tverrsektoriell innsats for å lykkes. Missions, også kalt «målrettede samfunnsoppdrag», gir en ny tilnærming til innovasjonspolitikken.
Hva betyr missions?
I Stortingsmeldingen om innovasjon i offentlig sektor forklares Missions slik:
"Kjernen i en mission tilnærming er å velge ut en samfunnsutfordring som mange sektorer må samarbeide om å få løst. Fra en beskrivelse av et problem eller en utfordring, definerer man hvilke målbare forbedringer og løsninger man ønsker å oppnå innen en fastlagt tidshorisont. Deretter definerer man hensiktsmessige virkemidler for å oppnå de gitte målene. […]Tanken er at det å samle innsats om overordnede og ambisiøse mål, gir en kraft og en egen dynamikk som kan åpne opp for større innovasjoner. Missions, eller store samfunnsoppdrag, søker å kombinere slike ambisiøse mål (top-down) med bredt engasjement og innsats (bottom-up)."
Direkte oversatt blir missions på norsk oppdrag. Dette gir ikke et godt nok inntrykk av hva missions handler om. NIFU tar blant annet til orde for å bruke begrepet målrettede samfunnsoppdrag, som de beskriver slik:
Målrettede samfunnsoppdrag eller «missions» handler om store, dristige og målbare satsinger som er rettet mot å løse store og komplekse samfunnsutfordringer som klima eller utenforskap.
Hvorfor missions i norsk offentlig sektor?
En missions-tilnærming er ikke noe som fungerer til alt, eller bør brukes til alt. Men det er særlig relevant for å:
- møte store samfunnsutfordringer, slik som livshendelsene
- utvikle metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling
- ta et skritt i retning en tredje generasjons innovasjonspolitikk
Hvordan kan vi jobbe missions-orientert?
Missions-orientert innovasjon stammer fra den kjente økonomen Mariana Mazzucato, og utgjør kjernen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, samt i våre naboland Sverige og Finland sin innovasjonspolitikk.
Mazzucato framhever at systemet med aktører rundt et mission må aktiveres og jobbe for å løse utfordringen gjennom en tverrgående innovasjonsportefølje støttet opp av prosjekter, som gjennom innovasjon og eksperimentering finner en måte og organisering for å dra i samme retning. Det kan illustreres slik – i følgende punkter:
- Missions introduserer en inspirerende og målrettet innsats for å løse store samfunnsutfordringer
- Innovasjonsaktivitetene/prosjektene beskrives i en innovasjonsportefølje
- Prosjekter drives av ulike aktører på tvers av sektorene og bidrar inn mot samme mission
- Innovasjon og eksperimentering som involverer akademia, privat og offentlig sektor, sivilsamfunn/frivillig sektor bidrar til å akselerere mulighetsrommet, støtter opp og gir drivkraft til utviklingen
Peker ut fem kriterier for å velge ut missions
Missions kan bidra til å styre innsats og innovasjon på flokete og kritiske problemer, og det kan bidra til å samle ulike aktører til å samarbeide på tvers av sektorer. Det kan bidra med en ny «linse» for å styre innsatsen mot å løse store utfordringer, på en mer fokusert og problemløsende måte. Sentralt i en slik tilnærming er også økosystem- og porteføljetenkning. En mission er ikke et enkelt prosjekt, men en portefølje av tiltak som kan oppmuntre til flere løsninger.
For å eksemplifisere en mission, viser Mazzucato til FNs bærekraftsmål som store utfordringer på den politiske agenda. Dette er viktige utfordringer for å sikre fokus, men de er samtidig for brede til å være handlingsrettede. På den andre enden av skalaen har vi konkrete prosjekter med klare mål og som er handlingsrettede, men med isolerte resultater. Mellom store utfordringer og konkrete prosjekter kan man definere missions. Missions setter klare og ambisiøse mål som bare kan oppnås gjennom en portefølje av prosjekter, og støttetiltak som regelverksendringer, implementeringer og involvering at sluttbrukere.
Mazzucato beskriver også fem kriterier for å velge en mission:
- Modig, inspirerende med bred samfunnsrelevans
- En klar retning: målrettet, målbart og tidsavgrenset
- Ambisiøs, men realistisk: forskning og innovasjon
- «På tvers»: Tverrfaglig, tverrsektorielt og ulike aktører («cross-actor»)
- Mange, nedenfra-og-opp løsninger
Eksempel oversatt til norsk: EU-mission om demens
Vi kan se på et konkret eksempel fra utfordringen med demens, valgt ut som en missions i EU med følgende formulering:
Decreasing the burden of dementia. Halving the human burden of dementia by 2030.
For å gjøre eksempelet konkret ut fra de fem kriteriene ovenfor, har vi tatt med vår oversatte beskrivelse:
| Kriterie | Hvordan dette beskrives |
|---|---|
| 1. Modig, inspirerende med bred samfunnsrelevans | Demens rammer ca 10,5 millioner europeere. Å halvere den menneskelige byrden ved demens vil bety svært mye for økt livskvalitet både for pasienter og deres familier. I tillegg til den menneskelige kostnaden er demens er estimert til koste rundt € 530 per innbygger per år. |
| 2. En klar retning; målrettet, målbart og tidsavgrenset | Målet er å halvere den menneskelige byrden, ved å redusere progresjonen med 50% sykdommen hos berørte pasienter. En veldig ambisiøs, men likevel gjennomførbar tidslinje for dette målet er 10 år. Det representerer en besparelse på € 92 milliarder i forventete helsetjenester. |
| 3. Ambisiøs, men realistisk: forskning og innovasjon | Pasientforsknings- og innovasjonsaktiviteter på tvers av hele innovasjonskjeden vil være viktig. Samarbeid mellom grunnleggende forskning (for eksempel hjernevitenskap om nevrodegenerativ sykdommer), anvendt forskning (som f.eks personalisert behandling av demens) og gründerinnovasjon (som kunstig intelligens for pasientuavhengighet), vil være viktig. |
| 4. Tverrfaglig, tverrsektorielt og ulike aktører | Demens er et syndrom som rammer mange deler av samfunnet. Det kan bare løses ved å samle et bredt spekter av aktører som pasienter, leger, sosialarbeidere, familier, designere, lærere, programmerere og laboratoriearbeidere. Disse aktørene vil trenge å samarbeide på tvers av sektorer samtidig som man inkluderer tverrfaglig forskning samt interaksjoner mellom kunstig intelligens, atferdsvitenskap og molekylærbiologi for tidlig påvisning av demens. |
| 5. Mange nedenfra-og-opp løsninger | Å håndtere denne utfordringen kan bare oppnås ved å håndtere et bredt utvalg av elementer som hver kan bidra til å løse «mission’en» (oppdraget). Det er ikke én enkel vei for løse problemet. For eksempel trenger innovative verktøy og teknikker for tidlig diagnostisering mer tid til utvikling, samtidig som det er behov for innspill fra grunnleggende forskning før implementering innen anvendt forskning. |
Missions-tilnærmingen i livshendelsene
Stimulab foreslo mission og innovasjonsporteføljer som relevante grep for de to mest komplekse Stimulab-oppdragene i 2020. Det gjelder de to livshendelsene Starte og drive en frivillig organisasjon og Alvorlig sykt barn.
Dette er to av totalt sju utpekte livshendelse-satsinger i Digitaliseringsstrategien til Regjeringen og KS, som er av høy kompleksitet og omfang og forutsetter tverrsektorielt samarbeid for å lykkes.
Se vår Case-oppsummering fra missions-tilnærmingen i de to livshendelsene.